
Bergen - Svalbard - Bergen (Rundreise)
Svalbardlinjen
Lofotens øyrike | Svalbards dyreliv | All inclusive
- august 2026 - september 2027
- 15 dager
- 14 havner
- All-inclusive
Hardfør, tilpasningsdyktig og skapt for Arktis: Møt fjellreven!

Få dyr er bedre rustet for et liv i kulden enn fjellreven. Til tross for sin beskjedne størrelse er dette rovdyret perfekt tilpasset det arktiske klimaet og takler forhold som ville satt de fleste andre pattedyr på prøve.
Fjellreven finnes over hele Svalbard, og på utvalgte reiser med Hurtigruten kan du oppleve den i sitt naturlige miljø. Er du heldig, kan du se den rusle langs stranda under ruvende fjell eller bevege seg over den vidstrakte tundraen.
Det finnes også fjellrev på fastlandet i Skandinavia, men bestanden er så lav at det er svært vanskelig å få øye på en. På Svalbard er derimot bestanden livskraftig, og både øygruppen og Island er blant de beste stedene for å oppleve dyret ute i naturen.
Fjellreven (Vulpes lagopus) er et lite pattedyr som hører hjemme i polarområdene på den nordlige halvkule. Den er varmblodig, føder levende unger og gir dem melk.
Selv om fjellreven er nært beslektet med rødreven, har den likevel karakteristiske trekk som skiller den fra sin slektning. Den kompakte kroppen hjelper å holde på varmen i det ekstreme arktiske klimaet, ørene er mindre, snuten korte og kroppen kraftigere, noe som reduserer varmetapet når temperaturene synker.
En voksen fjellrev er rundt 55 – 60 cm lang, med en hale på omtrent 28 – 30 cm. De fleste veier mellom 2,5 og 5 kilo, omtrent på størrelse med en stor huskatt.
Til tross for sin beskjedne størrelse har fjellreven den varmeste pelsen av alle pattedyr. Vinterpelsen består av tett underpels under lengre dekkhår, som gir svært god isolasjon. Den tykke pelsen og gjør at reven kan tåle temperaturer helt ned mot -50°C uten å øke forbrenningen, og den er derfor svært godt rustet til å jakte på byttedyr selv i tykk snø.

Fjellreven har en sirkumpolar utbredelse og finnes i de arktiske områdene på den nordlige halvkule. Området strekker seg fra Alaska, Canada og Grønland til Island, Russland, Skandinavia, Jan Mayen og Svalbard.
Du finner fjellrever i mange ulike arktiske miljøer - tundra, kystområder, fjellandskap og drivis. De er til og med observert på vandring over havisen nær Nordpolen.
Forskere skiller gjerne mellom to hovedtyper fjellrev, basert på hvor og hvordan de lever. Fjellrev på fastlandet er i stor grad avhengige av lemen og andre smågnagere, og antallet fjellrev avhenger derfor av lemenbestanden. Langs kysten, blant annet på Svalbard, består kostholdet i større grad av sjøfugl, åtsler og fisk.
På Svalbard finner du fjellreven nesten overalt. Den ferdes langs kysten, over isbreer og gjennom fjellområder, ved fuglefjell og til og med ute på drivisen. Sammen med svalbardreinen og isbjørnen er den ett av bare tre landpattedyr som holder til på Svalbard året rundt.
I 2019 bestemte forskere seg for å spore en ung hunfjellrev på reise fra Svalbard til Canada. På bare 76 dager tilbakela hun hele 3,506 kilometer, over havis og med opptil 155 kilometer på én dag.
For et dyr som bare veier noen få kilo, er dette en av de mest imponerende vandringene som noen gang er dokumentert i dyreriket.
Svalbard er et av de bestene stedene i Norge (og i verden) å få øye på fjellrev.
I motsetning til mange arktiske dyr, er fjellrev godt utbredt, og du vil mest sannsynlig se en eller to når du er på besøk.
De er nysgjerrige dyr og har ingen naturlige fiender. Derfor oppfører de seg relativt avslappet rundt mennesker.

Fjellrev er av og til synlige fra dekk, spesielt i nærheten av sjøfuglkolonier og kystnære beiteområder.
Sommeren er ofte den beste årstiden, ettersom fuglefjell er svært travle i denne perioden. Rever patruljerer under hekkende sjøfugler på jakt etter egg, unger og andre matkilder.
Det er ikke sikkert du vil få øye på dyr fra skipet, men det er lurt å følge med på dekk i enkelte områder. På våre reiser med Svalbardlinjen (som seiler fra mai til september) vil ekspedisjonstemaet varsle alle om bord hvis de ser en fjellrev. De holder også utkikk etter hvaler, delfiner og til og med isbjørner.
På guidede fotturer på Svalbard kan du observere fjellrev i deres naturlige habitat, spesielt i nærheten av fuglefjell, tundraområder og hiområder. Erfarne lokale guider sørger for at ingen dyr blir forstyrret.
Om du ønsker å se fjellrev på Svalbardlinjen, kan du bli med på vår Fottur og fossiljakt-utflukt. Det er også mulig å se dem i sentrum av Longyearbyen på vår Historisk vandretur i Longyearbyen-utflukt.
Vi kan ikke garantere at vi får øye på ville dyr, men det gjør det enda mer spesielt hvis en rev skulle dukke opp!


Selv om fjellreven er aktiv hele året, har du som regel størst sjanse for å få øye på den om sommeren og tidlig høst. Det er også denne perioden Svalbardlinjen seiler til Svalbard. Om sommeren er sjøfuglkoloniene på sitt mest aktive, tilgangen på mat er god, og revefamilier kan bosette seg i området.
Om vinteren er det vanskeligere å få øye på fjellreven, og Svalbard er kun mulig å nås med fly, men å få se en fjellrev i sin skjønne vinterpels mot et snødekt arktisk landskap er et syn du sent vil glemme.
En av fjellrevens mest fascinerende egenskaper er hvordan pelsen skifter farge med årstidene.
De fleste fjellrevene på Svalbard har hvit pels. Om vinteren blir den kritthvit og går i ett med det snødekte landskapet, noe som gjør det lettere for reven å holde seg skjult for byttedyr. Når sommeren nærmer seg, skifter pelsen til nyanser av brunt, grått og beige for å gå i ett med tundraen.
Noen fjellrever har også blå pels. Disse revene beholder en mørk kullgrå eller blågrå farge gjennom hele året, som bare blir litt lysere om vinteren.
Endringen skjer to ganger i året. Sommerpelsen utvikles vanligvis i juli, mens den tykke vinterpelsen er fullt utviklet sent på høsten. Det er et imponerende eksempel på naturens evne til å tilpasse seg omgivelsene, og en viktig egenskap for fjellrevens overlevelse i Arktis.

Fjellreven er en opportunistisk jeger og spiser det meste den kan finne. Kostholdet kan blant annet bestå av:
Lemen og markmus
Sjøfugler og fugleegg
Bær
Insekter og andre virvelløse dyr
Selunger
Åtsler

På Svalbard, hvor det ikke finnes lemen, består fjellrevens kosthold i stor grad av sjøfugler og reinsdyrkadavre. Den er en dyktig jeger og patruljerer gjerne i sjøfuglkoloniene i hekketiden.
I områder med lemen, som på Island, har fjellreven en imponerende evne til å lokalisere byttet under snøen ved hjelp av hørselen. Når den hører bevegelse under bakken, kan den hoppe opp i luften og stupe med hodet først gjennom snøen for å fange byttet.
Den er også en dyktig åtseleter. På Svalbard hender det at den følger etter isbjørner og spiser restene av sel som isbjørnen har drept.
Når tilgangen på mat er god, gjemmer fjellreven overskuddet til tøffere tider. Maten kan blant annet skjules i hi eller under steiner, og slik bygger den opp et lager som kan hjelpe den gjennom vinteren. Forskere har observert at enkelte rever lagrer tusenvis av matbiter i perioder med rikelig tilgang på mat.

Svaret avhenger av hvor reven bor. På det skandinaviske fastlandet konkurrerer den med større rødrever om mat og territorium. Kongeørner, ulver og jerv kan også jakte på dem.
På Svalbard har reven ingen naturlige fiender og ingen konkurrenter. Dette kan forklare hvorfor den virker uvanlig nysgjerrig og selvsikker sammenlignet med fjellrever andre steder.
Ikke på verdensbasis. Arten er klassifisert som livskraftig og har en stor og utspredt bestand i de arktiske områdene.
På det skandinaviske fastlandet er situasjonen en annen. Her er fjellreven truet, blant annet på grunn av konkurranse fra rødrev, rovdyr og mindre tilgang på mat. I Norge, Sverige og Finland er totalbestanden anslått til færre enn 200. Fjellreven er derfor blant de mest truede pattedyrene i Nord-Europa.
Også globalt står fjellreven overfor utfordringer som følge av klimaendringene. Endringer i vær og snøforhold kan påvirke både tilgangen på mat og fjellrevens naturlige kamuflasje. Pelsen skifter farge omtrent på samme tid hvert år, så når snøen kommer senere enn forventet på grunn av varmere temperaturer, kan reven derfor bli stående med hvit vinterpels mot et snøfritt landskap. Det gjør den lettere å oppdage og kan gjøre både jakt og det å unngå rovdyr vanskeligere.

Norge, Sverige og Finland har tatt omfattende tiltak i bruk for å styrke fjellrevbestanden på fastlandet. Tiltakene omfatter blant annet fôringsstasjoner, tilrettelegging og forvaltning av leveområder og avlsprogrammer. Innsatsen har bidratt til å øke bestanden i enkelte områder.
Bestanden på Svalbard er fortsatt livskraftig og overvåkes separat fra bestandene på fastlandet.
Om sommeren seiler vi fra Bergen til Longyearbyen med Svalbardlinjen, vår signaturreise med all-inclusive mat og drikke. Du kan velge mellom rundreise, nordgående eller sørgående.

Bergen - Svalbard - Bergen (Rundreise)
Lofotens øyrike | Svalbards dyreliv | All inclusive

Longyearbyen - Bergen (Sørgående)
Svalbards dyreliv | Lofoten og Senja
Ja, fjellreven (Vulpes lagopus) er et rovpattedyr og er nært beslektet med rødreven.
Polarrev er et annet navn på fjellreven. Begge betegnelsene brukes om samme art.
Ikke globalt. Fjellreven regnes som livskraftig på verdensbasis, men bestandene på fastlandet i Norge, Sverige og Finland er fortsatt truet.
Nei, fjellreven regnes ikke som farlig for mennesker. Som med alle ville dyr bør du likevel aldri gå for nær, mate eller forsøke å ta på den.
De fleste voksne fjellrever veier mellom 2,5 og 5 kilo, omtrent det samme som en stor huskatt.
De fleste fjellrever lever i tre til fire år i naturen, men noen rever på Svalbard har blitt hele 16 år gamle.
Pelsen skifter med årstidene for å gi fjellreven kamuflasje. Om vinteren blir den hvit for å gå i ett med snøen, mens sommerpelsen er brungrå og gjør det lettere å skjule seg i tundralandskapet.
Få nyheter, spennende nye reiseruter og inspirerende artikler direkte i innboksen din.