Hvalene i Norge og Arktis

Fra enorme knølhvaler til karakteristiske spekkhoggere – bli bedre kjent med de ulike hvalartene som lever i Norge og Arktis.

Langs norskekysten møter du et landskap mange vil kjenne igjen: røde rorbuer, snødekte fjell, en himmel badet i midnattssol eller innhyllet i vintermørket – og selvfølgelig havet. Men under havoverflaten skjuler det seg en helt egen verden, full av fascinerende skapninger.

Havområdene utenfor Norge og Svalbard er blant verdens rikeste leveområder for hval, og hvalene har vært en del av livet langs kysten i tusenvis av år. Bli kjent med hvalene i Norge og Arktis: Hvilke arter lever her, hvorfor kommer de hit, og hvordan overlever de i disse farvannene?

Vil du øke sjansene for å se hval på en reise med Hurtigruten? I vår hvalsafariguide kan du lese mer om hvor og når du har best mulighet til å oppleve dem.

Hva kjennetegner en hval?

Hvaler er en stor og mangfoldig gruppe sjøpattedyr som lever i havområder over hele verden.

Som andre pattedyr føder hvaler levende unger og må opp til overflaten for å puste, akkurat som oss. Men siden de tilbringer mesteparten av livet under vann, har de utviklet et praktisk blåsehull på toppen av hodet, som gjør det enkelt å trekke inn og slippe ut luft når de kommer opp til overflaten.

Heldigvis for oss! Det er nemlig når hvalene kommer opp for å puste at vi har størst sjanse til å få øye på dem.

Det finnes to hovedgrupper av hvaler: bardehvaler og tannhvaler.

blue-whale-svalbard-getty-images
Whale-tale-in-pink- Ismaele-Tortella-Visit-Norway 2x3

Bardehvaler omfatter blant annet knølhval, vågehval, finnhval, grønlandshval og blåhval. De kjennetegnes av bardene i overkjeven, som består av hornstoff (keratin). Bardene fungerer som et filter og gjør det mulig å sile ut krill og småfisk fra vannet.

Tannhvaler omfatter blant annet spekkhoggere, narhvaler, niser, delfiner, grindhvaler, hvithvaler og spermhvaler. Spekkhoggere og grindhvaler tilhører faktisk delfinfamilien, men regnes likevel som tannhvaler. Tannhvaler er som regel mindre enn bardehvalene og jakter på byttedyr som fisk og blekksprut. De bruker ekkolokalisering for å orientere seg og finne mat.

Hvalarter i Norge og Arktis

humpback whale HGR 161637 Shutterstock

Knølhval

Størrelse: Opptil 16 meter lang og 40 tonn tung.

Føde: Krill og stimfisk, blant annet sild.

Knølhvalen er kjent for sine karakteristiske lyder og spektakulære bevegelser i vannet. Den kan bryte vannflaten med hele kroppen eller slå med brystfinnene og halefinnen mot havoverflaten. Hannene lager dessuten komplekse sanger som kan høres over store avstander.

Orca breaches the water, Norway

Spekkhogger

Størrelse: Vanligvis 5–8 meter lang og opptil 6 tonn tung.

Føde: Fisk, sel, sjøfugl og andre sjøpattedyr.

Spekkhoggere er også kjent som drapshvaler på engelsk (killer whales), og er svært dyktige jegere som samarbeider i familiegrupper for å fange byttet sitt. Hver flokk har sitt eget repertoar av lyder, og ulike familiegrupper kan til og med ha egne dialekter.

sperm whale HGR 147440 Getty Images

Spermhval

Størrelse: Opptil 17 meter lang og 57 tonn tung.

Føde: Hovedsakelig blekksprut, inkludert kjempeblekksprut.

Spermhvalen er en mester på store havdyp og kan dykke ned til 2000 meter på jakt etter blekksprut. For å orientere seg og finne byttedyr lager den kraftige klikkelyder – noen av de høyeste lydene som er kjent fra dyreriket.

minke whale HGR 147579 Shutterstock

Vågehval

Størrelse: Vanligvis 7–9 meter lang og opptil 10 tonn tung.

Føde: Småfisk, krill og plankton.

Vågehvalen er rask og vanskelig å få øye på, og er den minste av bardehvalene. Den er samtidig blant de mest tallrike bardehvalartene og finnes i havområder over hele verden.

Svalbard Fin Whale HGR 94865 Photo Competition

Finnhval

Størrelse: Opptil 25 meter lang og 80 tonn tung.

Føde: Krill, småfisk og blekksprut.

Med en lengde på opptil 25 meter er finnhvalen verdens nest største hval, bare slått av blåhvalen. Den kan kommunisere ved hjelp av lyder med så lave frekvenser at mennesker ikke kan høre dem. Lydene den bruker i forbindelse med paring, kan forplante seg over 30 kilometer.

HGS-04531-Liga-Sirava-Blue-Whale

Blåhval

Størrelse: Opptil 30 meter lang og over 150 tonn tung.

Føde: Nesten utelukkende krill.

Blåhvalen kan bli rundt 30 meter lang og er det største dyret som noen gang har levd på jorda. Til tross for den enorme størrelsen lever den nesten utelukkende av små krill. Den fyller munnen med store mengder vann og filtrerer ut krillen ved hjelp av bardene.

pilot-whale-147944-Getty Images

Grindhval

Størrelse: Opptil 7 meter lang og 3 tonn tung.

Føde: Hovedsakelig blekksprut.

I likhet med spekkhoggeren er grindhvalen egentlig ikke en hval, men en del av delfinfamilien. Den kjennetegnes av et rundt, buet hode og lange brystfinner. Grindhvaler er svært sosiale dyr og lever i flokker som kan bestå av opptil 100 individer.

beluga Hvaldimir Hammerfest Norway HGR 138090 Oscar Farrera

Hvithval

Størrelse: Vanligvis 3,5–5,5 meter lang og rundt 1,5 tonn tung.

Føde: Fisk, krepsdyr og virvelløse dyr som lever på havbunnen.

Hvithvalen har fått kallenavnet «havets kanarifugl» fordi den er svært vokal og lager en rekke ulike kvitrelyder, plystrelyder og klikkelyder. Den er mindre enn de fleste andre hvalarter, har en avrundet panne og er lett å kjenne igjen på den karakteristiske hvite kroppen hos voksne individer.

narwhal HGR 157822 Alamy Stock Photo

Narhval

Størrelse: Vanligvis 4–5 meter lang, uten å regne med støttannen.

Føde: Kveite, torsk, blekksprut og reker.

Narhvalen er tilpasset livet under den arktiske havisen og er en imponerende dykker. Den kan nå dyp på over 2000 meter. Narhvalen er særlig kjent for den lange støttannen, som egentlig er en forstørret tann med svært avanserte sansefunksjoner.

Hvorfor kommer så mange hvaler til Norge?

Norge har en geografisk beliggenhet som gjør landet til et attraktivt leveområde for mange hvalarter. Noen holder til her året rundt, mens andre kommer på bestemte tider av året.

Varme havstrømmer fra Golfstrømmen møter kaldt arktisk vann og skaper gode forhold for plankton og andre næringskilder, som sild. Dette gir grunnlag for et rikt næringsnett i havet, der hvaler og delfiner befinner seg øverst i næringskjeden.

Det er særlig i de nordlige delene av norskekysten vi finner store konsentrasjoner av hval, blant annet rundt Alta, Tromsø, Vesterålen og Svalbard. Store stimer av norsk vårgytende sild overvintrer i fjordene rundt Alta og Tromsø. Dette trekker til seg både spekkhoggere og knølhvaler.

whale-tromso-114280-Christian Schmidt
whale-northern-lights-122616-Audun Rikardsen

Utenfor Andøya i Vesterålen faller havbunnen bratt ned langs kontinentalskråningen. Her kan spermhvalene dykke dypt på jakt etter et av sine favorittbytter: kjempeblekksprut.

Havområdene rundt Svalbard er viktige leveområder for arktiske hvalarter som hvithval og narhval. Om sommeren trekker også andre arter, blant annet blåhval, til disse farvannene når tilgangen på krill og annen føde øker.

Hva spiser hvalene, og hvordan finner de mat?

Hvordan hvalene jakter, varierer fra art til art. Det er likevel flere fellestrekk mellom artene innenfor de to hovedgruppene bardehvaler og tannhvaler.

Knølhvalen er en bardehval og fanger derfor krill og småfisk ved å gape over store mengder vann i én bevegelse. Den bruker også en jaktmetode som kalles boblenettfiske, hvor flere hvaler samarbeider om å fange byttet: De svømmer under en fiskestim mens de blåser ut luftbobler som danner et slags nett rundt fisken. Boblene stiger mot overflaten og samler fisken i en tett stim. Deretter kan hvalene svømme opp gjennom stimen og få i seg store mengder fisk på én gang.

whales-163184-Audun Rikardsen

Spekkhoggere er tannhvaler og jakter derfor på større byttedyr som fisk, sel og til og med andre hvaler. I Norge lever spekkhoggerne vanligvis av sild. De bruker en jaktmetode som kalles karusellfôring, der de samarbeider om å samle silda i en tett ball. Deretter slår de med halefinnene for å bedøve fisken før de svømmer gjennom stimen og fanger byttet.

Spermhvalen, som er den største av tannhvalene, bruker ekkolokalisering for å finne og jakte på blekksprut på dyp ned til 2000 meter.

På langtur: Hvalene som trekker til Norge

De fleste hvalene som oppholder seg i norske farvann, er på gjennomreise. De kommer hit for å dra nytte av de rike matressursene langs den lange norskekysten.

Om vinteren, fra november til januar, trekker knølhvalene fra tropiske områder der de formerer seg, til de næringsrike farvannene i Nord-Norge for å beite på silda. Spekkhoggerne følger etter, og svømmer gjerne enda lenger inn i fjordene på jakt etter sildestimene.

Finnhval, vågehval og til og med blåhval besøker Nord-Norge, særlig havområdene rundt Svalbard, i sommermånedene. Her finner de rikelig med mat når tilgangen på krill og andre næringskilder øker.

Spermhvaler kan observeres utenfor Andøya året rundt, men også denne arten har et vandringsmønster. Hannene trekker nordover for å finne mat, mens hunnene og ungene holder seg i artens tropiske områder der de formerer seg.

Take a trip whale-watching along the coast of Alta

Slik tolker du hvalenes atferd ved overflaten

En vannsprut i det fjerne. Et glimt av en grå rygg over bølgene. Selv det minste synet av en hval kan vekke stor begeistring. Visse typer atferd, som når hvalene blåser ut luft eller stikker hodet opp av vannet, gjør dem lettere å få øye på ved overflaten.

Killer whales (orcas) in the waters around the Lofoten Islands in Norway

Blåsing

Hvaler og delfiner må opp til overflaten for å puste ut og trekke inn luft. Formen og vinkelen på blåsten varierer mellom artene.

Knølhvalen kan for eksempel lage en synlig vannsøyle som er opptil fire meter høy. Spermhvalen blåser luft og vanndamp ut i en vinkel på rundt 45 grader, fordi blåsehullet sitter på venstre side foran på hodet.

04 Orca-dorsal-fin-Skjervøy Ismaele-Tortella-Visit-Norway 1920x1080

Ryggfinner

Ikke alle hvaler har ryggfinne, men hos artene som har det, kan finnen være et nyttig kjennetegn. Spekkhoggerhannens høye, rette ryggfinne skiller seg for eksempel tydelig fra vågehvalens lille, buede ryggfinne.

Whale Tail Coming out of Water

Halefinner

Alle hvaler har en halefinne som hjelper dem med å svømme fremover. Knølhvalens halefinne har et unikt mønster som kan sammenlignes med et fingeravtrykk. Forskere bruker mønstrene til å identifisere enkeltindivider.

Andre karakteristiske typer hvalatferd det karakteristiske hoppet, der knølhvalen hopper helt opp av vannet, og speiding («spyhopping»), der hvaler eller delfiner løfter hodet loddrett opp av vannet for å speide etter byttedyr eller følge med på omgivelsene.

Opplev hvalene med Hurtigruten

Norskekysten er et av verdens beste områder for å oppleve hval i sitt naturlige miljø. Med skipene våre får du en flott utsiktsplass når disse majestetiske dyrene dukker opp i havet.

Den originale kystruten
Vi anbefaler

Bergen – Kirkenes – Bergen (Rundreise)

Den originale kystruten

Den originale kystruten som har bundet folk langs kysten sammen siden 1893

  • Regelmessige avganger
  • 12 dager
  • 34 havner
  • Helpensjon (frokost, lunsj og middag)
Den originale kystruten – Nordgående

Bergen – Kirkenes (Nordgående)

Den originale kystruten – Nordgående

Jugendstil i Ålesund | Lofoten

  • Regelmessige avganger
  • 7 dager
  • 34 havner
  • Helpensjon (frokost, lunsj og middag)
Den originale kystruten – Sørgående

Kirkenes – Bergen (Sørgående)

Den originale kystruten – Sørgående

Lofoten | Raftsundet | Trondheim

  • Regelmessige avganger
  • 6 dager
  • 33 havner
  • Helpensjon (frokost, lunsj og middag)
Svalbardlinjen
Populær

Bergen - Svalbard - Bergen (Rundreise)

Svalbardlinjen

Arktisk all inclusive-cruise til Svalbard tur-retur med fjorder, dyreliv og midnattssol

  • mai 2027 - august 2028
  • 15 dager
  • 14 havner
  • All-inclusive
Svalbardlinjen – Nordgående

Bergen – Longyearbyen (Nordgående)

Svalbardlinjen – Nordgående

Reines dramatiske fjell | Oppdag midnattssolen

  • mai - september 2027
  • 8 dager
  • 7 havner
  • All-inclusive
Svalbardlinjen – Sørgående

Longyearbyen - Bergen (Sørgående)

Svalbardlinjen – Sørgående

Svalbards dyreliv | Lofoten og Senja

  • mai - september 2027
  • 8 dager
  • 9 havner
  • All-inclusive

Hvaler i Norge: En lang felles historie

I århundrer har hvalene vært en del av norsk kystkultur og inspirert menneskene som har levd av og ved havet. I norrøn folketro og maritime tradisjoner ble hvaler sett på som omener, både gode og dårlige. Møter med hval kunne ifølge folketroen varsle om værforhold eller påvirke fiskelykken.

Da den industrielle hvalfangsten vokste frem på 1800-tallet, ble hvalene jaktet på for å utnytte kjøttet og oljen. De store hvalbestandene i norske farvann gjorde Norge til en betydelig hvalfangstnasjon, og mange hvaler ble drept.

I dag handler Norges forhold til hvalene i større grad om bevaring og forskning. Forskere følger med på hvalbestandene, vandringsrutene og spisevanene deres. De bruker blant annet fotoidentifikasjon, satellittmerking og akustiske målinger for å lære mer om hvaler og delfiner. Forskningen gjør det mulig å følge utviklingen i bestandene og forstå hvordan endringer i havmiljøet påvirker artene og leveområdene deres.

whale-tromso-114289-Christian Schmidt

Ofte stilte spørsmål: Hvaler i Norge og Arktis

Ja, hvaler er pattedyr, akkurat som oss. De føder levende unger og gir dem melk.

Begge deler! Spekkhoggeren, som også kalles drapshval på engelsk (killer whale), er det største medlemmet av delfinfamilien. Delfiner tilhører gruppen tannhvaler.

Blåhvalen! Den er verdens største dyr, og det er registrert blåhvaler i havområdene rundt Svalbard.

Levetiden varierer mellom de ulike hvalartene, fra rundt 40 år til over 200 år. Grønlandshvalen kan bli mer enn 200 år gammel og er dermed det lengstlevende pattedyret vi kjenner til.

Knølhvaler er kjent for sine spektakulære sprang, der de hopper helt opp av vannet før de lander med et plask. Forskere vet ikke sikkert hvorfor de gjør dette, men det kan ha flere årsaker. Sprangene kan være en måte å kommunisere med andre hvaler på, riste av seg rur og parasitter eller rett og slett være lek.

For å finne mat. Knølhvaler og spekkhoggere er blant artene som trekker til Nord-Norge om vinteren for å dra nytte av de store sildebestandene i området.

Ja! Områdene rundt Andøya i Nord-Norge er gode steder for å oppleve hval.

Ja. Vågehvalen, som er den minste av bardehvalene, kan observeres i Nordsjøen. Her finnes det også delfiner og niser.

Hvaler har en fascinerende måte å sove på som kalles unihemisfærisk søvn. Det innebærer at bare den ene hjernehalvdelen sover om gangen, mens den andre holder seg aktiv. På den måten kan hvalen fortsette å puste og samtidig følge med på omgivelsene.

Noen av hvalartene som finnes i norske farvann, er truet eller sårbare. Blåhval, finnhval og spermhval er klassifisert som truede arter, mens knølhvalen er klassifisert som sårbar. De største truslene mot hvalbestandene er kollisjoner med skip, støyforurensning i havet, overfiske og klimaendringer.