Polarsirkelen

I sin enkleste form er polarsirkelen en breddegrad – en markering på kartet like nord for 66° 33′ over ekvator. Innenfor ligger Arktis – et enormt og kaldt område som dekker 20 millioner kvadratkilometer, eller rundt 4 % av jordens overflate. 

Men polarsirkelen er mye mer enn det. Den markerer omrisset av en verden fylt med sagn og eventyr, og noe som ligner mest på mytiske skapninger. Det er et sted med enorme hvite bjørner, og hvaler med støttenner som ville gjort enhjørninger misunnelige. Julenissen og alvene hans bor innenfor dette området, og mennesker har utført bragder her som er så imponerende at de føles mer som eventyr enn historie. 

Polarsirkelen skjærer gjennom Norge like sør for Bodø, mellom havnene Nesna og Ørnes, når du seiler på de originale sjøreisene våre. Du kan se etter Polarsirkel-globen på Vikingen holme på de nordgående seilingene våre. Når du ser den, vet du at du er her. 

Arktis strekker seg over flere grenser og kulturer på den nordlige halvkule, gjennom Norge, Sverige og Finland, over Nord-Russland til USA (Alaska), Canada og Grønland. Den lille øya Grímsey sørger for at også Island kommer inn i polarsirkelen. Sammen med Danmark danner disse landene Det arktisk råd, som har som mål å fremme samarbeid, koordinering og samhandling om felles arktiske spørsmål, særlig innen miljøvern og bærekraftig utvikling.  

Disse breddegradene inkluderer også Norskehavet og Barentshavet i Atlanterhavet, og Polhavet rundt Nordpolen. Breddegradene favner tusenvis av samfunn, millioner av trekkdyr, og landskap som går fra boreal skog (eller taiga) til tundra og iskappe. 

Omtrent en tredjedel av Fastlands-Norge ligger inne i denne polare verden, og landsdelen er dypt knyttet til den. Du besøker ikke bare norskekysten – du blir en del av en større, delt arktisk historie. 

Nord for polarsirkelen følger natt og dag en annen rytme. Selve linjen flytter seg omtrent 15 meter hvert år, avhengig av jordens aksiale helling. 

På disse breddegradene holder solen seg over horisonten i minst én hel måned om sommeren. Om vinteren kan solen sees bare noen få timer, hvis i det hele tatt. Jo lenger nord du reiser, desto mer ekstremt blir det, med opptil seks måneder med kontinuerlig lys eller mørke rundt Nordpolen. 

Fra slutten av mai til midten av juli går ikke solen ned på Nordkapp. Enda lenger nord, på Svalbard, er solen oppe fra slutten av april til slutten av august. Når midnattssolen skinner, strekkes tiden ut. Turer og samtaler varer lenger, og dagene veves inn i hverandre. 

Om vinteren pakker polarnatten Arktis i mørke, men helt mørkt og stille blir det likevel ikke. Lys strømmer fra hjemmene, snøen faller og blåser, og den mørke himmelen lyses ofte opp av nordlyset. 

Livet her i nord er vant til å tilpasse seg disse ekstremene. Reinsdyr finner mat ved å grave i snøen, fjellrever skifter pels med årstidene, og de som bor her endrer rutiner for å omfavne årstiden. Lys og mørke ikke bare omgivelser; de former hele livsrytmen.  

De arktiske landskapene er like vakre som himmelen. Tundraen brer seg ut i myke, jordfargede toner. Den er frosset store deler av året, men om sommeren er den full av liv. Fjellkjeder reiser seg dramatisk opp fra havet, med topper som er formet av is og tid, og imellom dem ligger vidstrakte skjærgårder, robuste kystlinjer og stille fjorder. 

Nordland fylke et høydepunkt langs norskekysten. Helgelandskysten, som strekker seg like sør for Polarsirkelen til de taggete silhuettene i Lofoten, rommer noen av Arktis' mest storslåtte og fotogene landskap. 

Enda lenger nord ligger Svalbard, med kalvende isbreer, isfylte fjorder og unikt dyreliv. Her er du så nære Nordpolen som de fleste reisende noen gang vil komme. 

Nordpolen er et frossent sentrum på toppen av verden, omgitt av Polhavet. Om vinteren sprer havisen seg sørover og dekker millioner av kvadratkilometer, men mot slutten av sommeren har mye av den smeltet til vann igjen. Denne årlige syklusen har lenge formet migrasjonsmønstre, marint liv og menneskelig aktivitet. 

Langs norskekysten er ting annerledes. Her holder Golfstrømmen havisen i sjakk ved å føre varmere vann fra Atlanterhavet nordover og inn i Polhavet, helt til Svalbard. 

Det betyr at fjordene våre forblir åpne og seilbare året rundt også over polarsirkelen, slik at livet og sjøreiser kan fortsette selv om andre steder i Arktis ligger frosset i is. Derfor kan den originale kystruten seile pålitelig rundt Nordkapp, på 71° nord, også midt på vinteren. 

Men disse mønstrene endrer seg. Isen trekker seg tilbake tidligere, og den kommer tilbake senere. Polhavet varmes opp, og Arktis føler effekten av global oppvarming først. 

Ingen steder viser effektene av klimaendringer tydeligere enn Arktis. Svalbard varmes opp seks ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Isbreer krymper, havisen blir tynnere, og arktisk dyreliv som isbjørner, hvalrosser og sjøfugler mister kritiske habitater.

Samfunn som har levd i balanse med miljøet i århundrer blir tvunget til å tilpasse seg kortere vintre, ustabil is og skiftende økosystemer. 

Det som skjer i Arktis er en advarsel til resten av planeten. Utforskning av disse områdene gjør oss ikke bare til vitner til klimaendringer – det hjelper oss også å forstå dem.

Å besøke Arktis med Svalbardlinjen byr på mer enn ærefrykt. Det øker bevisstheten, og knytter deg til en sårbar del av verden som trenger akutt omsorg. Og gjennom den forbindelsen blir endring mer enn et konsept. Det blir sterkt personlig.