Dyrelivet du kan oppleve under en transoseanisk seiling

En elv i havet

Golfstrømmen har blitt beskrevet av Benjamin Franklin som en «elv i havet». Denne kraftige havstrømmen har en enorm innvirkning på verdens klima, og den tilfører varmt vann til Nord-Europa, som igjen varmer opp luften. Strømmen starter i Mexicogulfen. Den flyter raskt langs den østlige kysten av USA før den krysser Atlanterhavet og deler seg i to, men det er først etter å ha tilbakelagt rundt 10 000 km.

En flytende skog

Hvis du spør en sjømann eller dem som går på stranden i Karibia om sargassotang, forteller de nok at det er en stor plage, og at den til og med bremser ned farten på skip. En marinbiolog vil nok derimot fortelle deg om hvordan disse gylne tangmattene flyter rundt i tropiske deler av Nord-Atlanterhavet. Der gir sargassotangen mat og husly til nyklekkede havskilpadder og over 100 fiskearter.

Svever over havet

På de transoseaniske seilingene våre får du utsikt over det safirblå havet og mange av skapningene som bor der. Men ikke glem å se opp! Himmelen over Atlanteren byr nemlig på en rekke sjøfuglarter. Mange fugler, som tøyleterne og brunnoddy, er avhengige av havet for å få tak i mat. De lander kun for å hekke.

Mens du seiler mellom Halifax og Colon kan du se etter tropiske sjøfugler. Kanskje møter du på en sulefugl, som kalles «booby» på engelsk. Navnet kommer av det spanske ordet «bobo», som betyr «dum». En av grunnene til dette navnet skal være fordi den ofte landet på skip, noe som gjorde den til et enkelt måltid for sultne sjømenn.

Utenfor kysten av Sør- eller Mellom-Amerika, kan du se opp for fregattfugler som svever med de tynne vingene sine og forfølger andre fugler for å snappe til seg byttet deres. Denne strategien er kjent som «kleptoparasitisme», og den gjør at fregattfuglen kan bruke mindre energi når den skal skaffe mat, selv om det krever mye smidighet. Disse sjøfuglene er noen skikkelige bøller. De plager til og med andre fugler helt til de gulper opp mat de allerede har spist, som fregattfuglene deretter forsyner seg av.

Når havet og himmelen møtes

Du kan komme over en særegen fisk som «flyr» over vannet. Det finnes 40 flygefiskarter, som ser ut til å fjerne grensen mellom fugl og sjødyr. De er en uvurderlig matkilde for sultne sjøfugler ute på åpent hav. Fuglene kan plukke flygefisk fra havets overflate når fisken de prøver å unnslippe rovdyr under vann.

Flygefiskens «flukt» begynner under vann, hvor den tar fart før den dukker opp på overflaten. Der åpner den de vingelignende brystfinnene sine, mens den holder den nedre delen av finnen i vannet. Deretter bruker den denne delen av finnen til å drive fremover flere titalls meter, før den faller i vannet med et plask. Bruken av halen gjør at den kan fly mye lenger enn den kunne med bare fremdrift.

Pattedyr under vann

Vær alltid på utkikk etter hvaler og delfiner! Til tross for at de lever i havet, er de faktisk pattedyr. Derfor kan du se dem komme opp til overflaten for blåse vann og luft gjennom blåsehullet. Det er en stor opplevelse å se de spektakulære piruettene til skruedelfinene eller det smilende fjeset til tumlerne.

I det åpne, tropiske havet kan du se havskilpadder blant store matter av sargassotang, eller få et glimt av en som kommer til overflaten for å trekke luft. Disse reptilene holder pusten i flere timer av gangen. De dykker hundrevis av meter for å spise ålegress, krabber, fisk, bløtdyr og andre havdyr.

Innebygget rustning

Seks av de syv havskilpaddeartene kan lett gjenkjennes på det berømte skallet sitt med det karakteristiske sekskantede mønsteret. Skilpaddens skall ser ikke bare stilig ut, men det fungerer også som et naturlig skjold. Og til tross for at de ikke kan trekke inn svømmeføttene og hodet i skallet, er det en forsvarsmekanisme som brukes av landskilpadder. Den flatere havskilpaddens mer strømlinjeformede skjold gjør at den kan gli gjennom vannet raskt for å unngå rovdyr.

Lærskilpadden har ikke det harde skallet som de andre skilpaddene, og er unikt tilpasset for å tåle høyt trykk og lave temperaturer på dypere vann. Dette lar den jakte på maneter og andre myke havdyr på dybder på over 1000 meter.