En del av
Hurtigruten Group

En dråpe i havet

Hva ny forskning kan fortelle oss om fremtiden til isdekket på Grønland.

SHANEY HUDSON

I mer enn 12 000 år har isdekket på Grønland vært det frosne hjertet i Arktis. Iskjerneprøver gir forskere et glimt av hvordan klimaet var for tusenvis av år siden. Men idet verden blir varmere og isdekket på Grønland smelter, ser forskerne nå på isdekkets fortid for å kunne forutsi fremtiden. Funnene hjelper oss med å forstå hvordan valgene vi tar i dag vil forme dette ville og skjøre landskapet i morgen – og de vidtrekkende konsekvensene en rask temperaturstigning på Grønland vil ha for verden.

En hårfin balanse

Sammen med Antarktis holder grønlandsisen 99 prosent av verdens frosne ferskvann. For å måle helsen til isdekket bruker forskerne en formel kalt overflate til massebalanse: mengden snø som tilføres isdekket minus mengden tapt fra smelting og fordamping. Tidligere forskning har vist at isdekket var nokså stabilt i det 19. århundre, og at det opplevde et variabelt massetap i det 20. århundre. I løpet av de siste 20 årene har imidlertid tapet av is økt betraktelig. I løpet av sommeren 2019 var overflate til massebalansen på sitt laveste nivå noensinne.

For å måle hvordan det står til med isdekket bruker forskerne en formel kalt overflatens massebalanse: mengden snø som tilføres isdekket minus mengden tapt fra smelting og fordamping.

Fremtidig påvirkning

Selv om nyere data viser en økning i istap, har en ny studie publisert i Nature Journal plassert tapet av dette isdekket i kontekst av en tidsperiode som strekker seg 12 000 år bakover i tid.

Med fokus på en del av sørvestlige Grønland, har et team av tverrfaglige forskere brukt toppmoderne modeller for å måle istapet.

Først fokuserte de på Holocen-perioden for 12 000 for år siden, deretter på den andre perioden fra 1850 til 2012 ved bruk av tilgjengelige, historiske datasett. Med disse tidligere og gjeldende modellene som basis, modellerte de en tredje «fremtidig» periode fra 2015 til 2100.

De fremtidige modellene brukte to referansepunkter fra Representation Conservation Pathway (RCP), banen for klimagasskonsentrasjon som benyttes av FNs klimapanel.

Et referansepunkt på RCP 2,6 – der det globalt sett er en drastisk reduksjon i karbonutslipp til netto negative nivåer – anses for å være beste utfall. Et referansepunkt på RCP 8,5 anses for å være et «business-as-usual»-scenario, der det antas at utslippene fortsetter i gjeldende tempo.

Under disse fremtidige testscenarioene fant studien at istap både er følsomt for og påvirket av utslippsnivåer. Forskerne tror at gjeldende trend med massetap av Grønlandsisen følger en bane på RCP 8,5.

Forskningen etablerer helt klart at Grønlandsisen mister is i et økende tempo, men antyder også muligheten for at isdekket kan forsvinne i løpet av så lite som tusen år.

Hvorfor det er viktig

En av de største konsekvensene av den smeltende isen fra isdekket på Grønland er stigningen av havnivået.

«Isdekket på Grønland inneholder is som tilsvarer rundt syv meter med potensiell stigning av havnivået», sier forsker Jessica Badgeley ved University of Washington, som tok del i studien.

«Det er et såpass stort magasin av ferskvann at om bare en liten del smelter og havnivået kun stiger noen få centimeter, vil det få store konsekvenser for kystsamfunn over hele verden.»

Den miljømessige, sosiale og økonomiske virkningen av havnivåstigning ses allerede på lavtliggende kystøyer som Kiribati og Solomon-øyene, og også i mer industrialiserte nasjoner som USA.

En havnivåstigning kan føre til oversvømmelser, saltopphopning i jorda, erosjon, tap av biologisk mangfold, og i de mest ekstreme tilfellene at hele øyer blir tatt av stigende vann og samfunn blir tvunget til å flytte.

Andre komplikasjoner fra istap er endringer i vær, klima og sirkulasjonsmønstre i havet.

«Isdekket på Grønland er en del av det bredere arktiske systemet, og det spiller en viktig rolle for å regulere det globale klimaet», sier forsker Joshua Cuzzone ved University of California, som også deltok i studien. «Så når isdekket på Grønland endrer kurs, er dette også koblet til endringer i det globale klimaet.»

Hvor går vi videre?

Uansett om referansepunktet på RCP 2,6 innfris eller ei, vil isdekket på Grønland fortsette å smelte.

«Jeg tror det er viktig å understreke at selv om vi skulle klare å sette en stopper for klimagassutslipp, vil vi fortsatt få en viss oppvarming», sier Cuzzone. «Vi vil fortsatt få en viss havnivåstigning.»

Cuzzone og Badgeley står imidlertid fast ved én ting fra forskningen – at vi kan påvirke fremtiden til Grønland.

«Jeg tror en viktig implikasjon av denne studien er at vi kan utgjøre en forskjell, og at vi som globalt samfunn kan påvirke hva som skjer med disse økosystemene, såfremt vi følger scenarioene med lavere utslipp og mer skadebegrensning», sier Badgeley.

«Vi som mennesker kan ta beslutninger som mest sannsynlig vil ha en stor innvirkning på hva som skjer i fremtiden.»

Fjordtur på Grønland

Fjorden er et av de nordligste stedene på UNESCOs verdensarvliste, og for de som leter etter fantastiske isfjellopplevelser er dette stedet vanskelig å slå. Hvorfor en del av verdensarven, lurer du kanskje på? Vel, i tillegg til å være et landskap med vakker natur, er Ilulissatfjorden en viktig del av verdens naturhistorie, siden det er det eneste kontinentale isdekket som har overlevd fra kvartærtida på den nordlige halvkule. Det anses å være rundt 250 000 år gammelt, og har detaljer om klimatiske og atmosfæriske endringer over tusenvis av år i islagene.

Hvis du ikke er interessert i forskning, er det ikke noe problem. Et besøk i Ilulissat betyr at du er 250 kilometer nord for den nordlige polarsirkel, og omgitt av isfjell som kalves fra den svært bevegelige isbreen Jakobshavn (også kalt Sermeq Kujalleq), som går direkte ut fra den grønlandske iskalotten.

Det er en fantastisk opplevelse å seile gjennom dette havlandskapet, men å spasere over en isfjord er en opplevelse du aldri glemmer. Langt vekk fra lyden av motorer vil du kunne høre sangen til fjorden: isbreen som knaker, bølgene som slår inn mot kystlinjen og smellene fra luft som slipper ut av isen. Ikke glem kameraet – dette er en opplevelse du vil ha lyst til å forevige.

Med FNs bærekraftmål som rammeverk har Hurtigruten Expeditions innført bærekraft i hele driften. Vi har også etablert Hurtigruten Expeditions Foundation, som bidrar med økonomiske midler til tre hovedområder: bevaring av verdens marine dyreliv, bekjempelse av marin- og plastforurensning samt støtte til prosjekter i områdene som Hurtigruten Expeditions utforsker, inkludert Grønland.

Penguins perched on the ice of Cuverville Island, Antarctica. Credit: Espen Mills / HX Hurtigruten Expeditions

Registrer deg for vårt nyhetsbrev

Bli den første til å høre om våre siste tilbud, spennende reiseruter og inspirerende artikler. 

Registrer deg her